påter

Valluni

Sustantivu

påter s m

1. Patri nostru

Prununza

• [påter]
• AFN: /paːˈtɛːʀ/, /pɔːˈtɛːʀ/
• Sillabbazzioni: på | ter

Etimuluggìa / Dirivazzioni

Veni di lu latinu "pater".

Palori currilati

priyire, croes, eglijhe